Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
162 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

jobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk job

Betydning og bruk

  1. lønnet virksomhet;
    Eksempel
    • få seg jobb;
    • skifte jobb;
    • gå på jobb
  2. sted der en jobber;
    Eksempel
    • jeg har glemt veska mi på jobben
  3. oppgave;
    strev
    Eksempel
    • det er din jobb;
    • gjøre en god jobb;
    • det ble litt av en jobb;
    • få jobben med å rydde opp
Artikkelside

jobbe

verb

Betydning og bruk

  1. ha jobb;
    Eksempel
    • jobbe i skolen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengene
  2. drive kortsiktige, dristige spekulasjoner;
Artikkelside

bekjentskap

substantiv intetkjønn

Uttale

bekjenˊtskap

Opphav

etter tysk Bekanntschaft

Betydning og bruk

  1. det å kjenne eller bli kjent med noe eller noen
    Eksempel
    • den nye bilmodellen er et spennende bekjentskap;
    • barytonen var et nytt bekjentskap for operapublikumet
  2. person en kjenner;
    Eksempel
    • møte et gammelt bekjentskap;
    • tilfeldige bekjentskaper;
    • ha bekjentskaper i den politiske ledelsen;
    • få jobb gjennom bekjentskaper

Faste uttrykk

  • stifte bekjentskap med
    bli kjent med
    • stifte bekjentskap med rettsapparatet i et annet land
Artikkelside

være i stand til

Betydning og bruk

ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie;
Se: stand
Eksempel
  • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
  • hun var ikke i stand til å komme på jobb
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

ivrig i tjenesten

Betydning og bruk

som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb;
Eksempel
  • politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
Artikkelside

tjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjónusta

Betydning og bruk

  1. handling som er til hjelp for noen;
    Eksempel
    • gjøre noen en tjeneste;
    • kan jeg be om en tjeneste?
  2. det å ha stilling på en arbeidsplass;
    Eksempel
    • søke tjeneste;
    • få permisjon etter endt tjeneste;
    • pensjonere seg etter lang og tro tjeneste;
    • melde seg til tjeneste på et sykehus
  3. gren innenfor statsapparat eller større institusjon
    Eksempel
    • statens diplomatiske tjenester
  4. kortord for militærtjeneste;
    Eksempel
    • gjøre tjeneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1) eller vare (1 som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
    Eksempel
    • selge sine tjenester;
    • sikre høy kvalitet på offentlige tjenester;
    • tilby en bred vifte av tjenester
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
    Eksempel
    • være til tjeneste for andre;
    • et liv i miljøets tjeneste
  7. dataprogram som utfører bestemte oppgaver;
    Eksempel
    • en nettbasert tjeneste;
    • lansere en ny tjeneste for fildeling

Faste uttrykk

  • gjøre tjeneste som
    fungere som
    • skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
  • hemmelig tjeneste
    etterretningstjeneste
    • de amerikanske hemmelige tjenester
  • ivrig i tjenesten
    som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
    • politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
  • stå til tjeneste
    stå til disposisjon for å hjelpe til
    • jeg står til tjeneste om det skulle være noe
  • være i tjeneste hos
    arbeide for
    • være i tjeneste hos kongen
Artikkelside

alumnus, alumn

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin alumnus ‘fostersønn’, av alere ‘oppforstre, nære’

Betydning og bruk

  1. tidligere student ved et lærested
    Eksempel
    • hun er alumnus fra Norges handelshøyskole;
    • flere av alumnene har fått jobb i utlandet
  2. tidligere medlem av en gruppe, et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • hun er alumnus fra 4H
Artikkelside

legge ved

Betydning og bruk

la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg;
Se: legge
Eksempel
  • en må legge ved en cv når en søker jobb
Artikkelside

kreve sitt

Betydning og bruk

føre med seg visse krav eller utfordringer;
Se: kreve
Eksempel
  • å kombinere familie og jobb krevde sitt
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

jobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk job

Tyding og bruk

  1. lønt verksemd;
    Døme
    • få seg jobb;
    • skifte jobb;
    • gå på jobb
  2. stad der ein jobbar;
    Døme
    • oppleve mobbing på jobben
  3. oppgåve;
    strev
    Døme
    • det er din jobb;
    • gjere ein god jobb;
    • dette var ein heil jobb;
    • få jobben med å rydde opp
Artikkelside

jobbe

jobba

verb

Tyding og bruk

  1. ha jobb;
    Døme
    • jobbe i skulen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengane
  2. drive med kortsiktige spekulasjonar;
Artikkelside

vere i stand til

Tyding og bruk

ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie;
Sjå: stand
Døme
  • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
  • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

ivrig i tenesta

Tyding og bruk

som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb;
Sjå: teneste
Døme
  • sjåføren blei for ivrig i tenesta
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

sjølvstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

det å stelle seg sjølv utan tilsyn

Faste uttrykk

  • på sjølvstyr
    utan tilsyn
    • ungane var på sjølvstyr mens foreldra var på jobb
Artikkelside

sjå seg råd/i stand til

Tyding og bruk

kunne eller ha høve til å gjere noko;
Sjå: sjå
Døme
  • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
  • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje uten briller;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget;
    • vi fer og ser den nye utstillinga
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. treffe (1), møte;
    vere saman med
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemt synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. leggje positivt merke til;
    vise forståing, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine

Faste uttrykk

  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllupet?
  • sjå an
    vurdere noko er tid føre ein gjer ein avgjerd;
    tenke nærare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    • passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan er vekke;
      • ho ser etter tantabarna sine i helga
    • leite etter nokon eller noko
      • jeg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    • kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvungen til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    • leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    • kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    • reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sedd seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    • passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    • ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemt framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå ut som/til
    • gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    • gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside

villstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av styr (2

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • på villstyr
    utan tilsyn eller kontroll;
    på sjølvstyr
    • hundane var på villstyr medan eigaren var på jobb
Artikkelside
Side 1 av 9