Bokmålsordboka
skride, skri 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skri | skrir | skredskrei | har skredet | skri! |
| å skride | skrider | skred | skrid! | |
| skrei |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skreden + substantivskredet + substantiv | skredet + substantiv | den/det skredne + substantiv | skredne + substantiv | skriende |
| skreden + substantiv | skridende | |||
| skredet + substantiv | skridt + substantiv | |||
| skreden + substantivskredet + substantiv | skredet + substantiv | |||
Opphav
norrønt skríðaBetydning og bruk
- gå langsomt og verdig
Eksempel
- prosesjonen skred forbi
Eksempel
- jordbunnen skred ut
Faste uttrykk
- skride framha framgang, utvikle seg
- skride til verketgå i gang med noe