Bokmålsordboka
forløpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forløpe | forløper | forløp | har forløpet | forløp! |
| har forløpt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forløpet + substantiv | forløpet + substantiv | den/det forløpte + substantiv | forløpte + substantiv | forløpende |
| forløpt + substantiv | forløpt + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
- om tid: gå
Eksempel
- noen år var forløpt
- brukt som adjektiv
- den forløpne delen av året
- utvikle seg;gå fram
Eksempel
- svangerskapet forløp normalt;
- forløpe etter programmet
Faste uttrykk
- forløpe segforivre seg, handle overilt; gå over streken