Bokmålsordboka
sjangle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjangle | sjangler | sjangla | har sjangla | sjangl!sjangle! |
| sjanglet | har sjanglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjangla + substantiv | sjangla + substantiv | den/det sjangla + substantiv | sjangla + substantiv | sjanglende |
| sjanglet + substantiv | sjanglet + substantiv | den/det sjanglede + substantiv | sjanglede + substantiv | |
| den/det sjanglete + substantiv | sjanglete + substantiv | |||
Opphav
trolig beslektet med i dialekter skangel ‘lang usmidig figur’Betydning og bruk
gå ustøtt, vakle
Eksempel
- være så full at en sjangler