Artikkelside

Bokmålsordboka

hale 2

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å hale	haler	hala	har hala	hal!
		halet	har halet
		halet	har halet
		halte	har halt

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
hala + substantiv	hala + substantiv	den/det hala + substantiv	hala + substantiv	halende
halet + substantiv	halet + substantiv	den/det halede + substantiv	halede + substantiv
halet + substantiv	halet + substantiv	den/det halete + substantiv	halete + substantiv
halt + substantiv	halt + substantiv	den/det halte + substantiv	halte + substantiv

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak

Eksempel

hale i hver sin ende av tauet;
hal i og dra!
de halte og dro av alle krefter;
hale inn fisken;
hale av sted med noen;
jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

hale innpå
ta innpå;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekke, forlenge
hale ut tiden
hale/dra i land
få i stand til slutt;
berge
dra i land en avtale;
de halte seieren i land