Bokmålsordboka
bekjent 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bekjent | bekjent | bekjente | bekjente |
Uttale
bekjenˊtOpphav
fra lavtysk; av bekjenneBetydning og bruk
som en kjenner til;
Eksempel
- gjøre seg bekjent med noe eller noen
Faste uttrykk
- meg bekjentetter hva jeg vet;
så vidt jeg vet- det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
- som bekjentsom alle vet
- en får som bekjent bare én barndomstid
- så vidt meg bekjentetter hva jeg vet;
så vidt jeg vet- så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
- være bekjent avkunne forsvare uten skam;
kunne stå for- en holdning vi ikke kan være bekjent av;
- føre en politikk vi kan være bekjent av