Bokmålsordboka
bekjenne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bekjenne | bekjenner | bekjente | har bekjent | bekjenn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bekjent + substantiv | bekjent + substantiv | den/det bekjente + substantiv | bekjente + substantiv | bekjennende |
Uttale
bekjenˊneOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- bekjenne farge
- i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
- i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
- være varsom med å bekjenne farge i politikken
- bekjenne seg somåpent erklære at en er
- bekjenne seg som kristen;
- bekjenne seg som EU-tilhenger
- bekjenne seg tiltilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av- bekjenne seg til katolisismen;
- bekjenne seg til en ideologi