Bokmålsordboka
tilstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilstå | tilstår | tilstotilstod | har tilstått | tilstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilstått + substantiv | tilstått + substantiv | den/det tilståtte + substantiv | tilståtte + substantiv | tilstående |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- innrømme at noe er sant;
Eksempel
- tilstå en forbrytelse;
- jeg må tilstå at jeg fremdeles ikke har svart på brevet
Eksempel
- personer som oppfyller disse vilkårene, kan tilstås bostøtte