Bokmålsordboka
bevilge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bevilge | bevilger | bevilga | har bevilga | bevilg! |
| bevilget | har bevilget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bevilga + substantiv | bevilga + substantiv | den/det bevilga + substantiv | bevilga + substantiv | bevilgende |
| bevilget + substantiv | bevilget + substantiv | den/det bevilgede + substantiv | bevilgede + substantiv | |
| den/det bevilgete + substantiv | bevilgete + substantiv | |||
Uttale
bevilˊgeOpphav
av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’Betydning og bruk
Eksempel
- kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
- brukt som adjektiv
- Stortinget har bevilgende myndighet
Faste uttrykk
- bevilge segunne seg
- hun har bevilget seg noen uker fri