Bokmålsordboka
tildele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tildele | tildeler | tildelte | har tildelt | tildel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tildelt + substantiv | tildelt + substantiv | den/det tildelte + substantiv | tildelte + substantiv | tildelende |
Betydning og bruk
dele ut til;
la få;
gi
Eksempel
- tildele noen en belønning;
- han tildeler dem en krevende oppgave;
- hun tildelte ham et slag i ansiktet