Bokmålsordboka
tildele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tildele | tildeler | tildelte | har tildelt | tildel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tildelt + substantiv | tildelt + substantiv | den/det tildelte + substantiv | tildelte + substantiv | tildelende |
Betydning og bruk
gi, la bli til del
Eksempel
- tildele noen en krevende oppgave, en belønning, et slag i ansiktet