Artikkelside

Nynorskordboka

anerkjenne

anerkjenna

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å anerkjennaå anerkjenneanerkjenneranerkjendehar anerkjentanerkjenn!
anerkjente
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
anerkjend + substantivanerkjent + substantivden/det anerkjende + substantivanerkjende + substantivanerkjennande
anerkjent + substantivden/det anerkjente + substantivanerkjente + substantiv

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk anerkennen

Tyding og bruk

  1. sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
    Døme
    • anerkjenne ein stat;
    • anerkjenne eit argument;
    • anerkjenne eit krav
  2. akseptere
    Døme
    • anerkjenne realitetane;
    • anerkjenne dugleiken hennar;
    • opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
  3. akte, setje høgt, rose, hylle
    Døme
    • anerkjenne framifrå forskingsresultat