Bokmålsordboka
tiltrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltrekke | tiltrekker | tiltrakk | har tiltrukket | tiltrekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltrukken + substantivtiltrukket + substantiv | tiltrukket + substantiv | den/det tiltrukne + substantiv | tiltrukne + substantiv | tiltrekkende |
Betydning og bruk
- trekke til seg;dra mot seg
Eksempel
- molekyler som tiltrekker hverandre
- få interesse eller handlinger til å være rettet mot seg
Eksempel
- tiltrekke seg oppmerksomheten
- vekke interesse eller (varme) følelser;jamfør tiltrekkende
Eksempel
- han følte seg tiltrukket av henne