Bokmålsordboka
treffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å treffe | treffer | traff | har truffet | treff! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| truffen + substantivtruffet + substantiv | truffet + substantiv | den/det trufne + substantiv | trufne + substantiv | treffende |
Opphav
tysk treffen; samme opprinnelse som drepeBetydning og bruk
- møte, finne, få kontakt med
Eksempel
- de traff hverandre i utlandet;
- vi traff dem ikke hjemme;
- hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
- på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
- hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
Eksempel
- det traff seg slik at det ble uvær på fjellet