Bokmålsordboka
skrote
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrote | skroter | skrota | har skrota | skrot! |
| skrotet | har skrotet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrota + substantiv | skrota + substantiv | den/det skrota + substantiv | skrota + substantiv | skrotende |
| skrotet + substantiv | skrotet + substantiv | den/det skrotede + substantiv | skrotede + substantiv | |
| den/det skrotete + substantiv | skrotete + substantiv | |||
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
lage om til skrot, hogge opp
Eksempel
- skrote en bil