Bokmålsordboka
anerkjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anerkjenne | anerkjenner | anerkjente | har anerkjent | anerkjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anerkjent + substantiv | anerkjent + substantiv | den/det anerkjente + substantiv | anerkjente + substantiv | anerkjennende |
Opphav
av tysk anerkennenBetydning og bruk
- erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
Eksempel
- anerkjenne et argument;
- anerkjenne en stat;
- anerkjenne en rekord;
- anerkjenne et krav
Eksempel
- anerkjenne et fremragende forskningsresultat