Bokmålsordboka
akseptere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å akseptere | aksepterer | aksepterte | har akseptert | aksepter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| akseptert + substantiv | akseptert + substantiv | den/det aksepterte + substantiv | aksepterte + substantiv | aksepterende |
Uttale
aksepteˊreOpphav
av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør akseptBetydning og bruk
- skrive navnet sitt på en veksel (1) og dermed binde seg til å betale
Eksempel
- nekte å akseptere vekselen