Bokmålsordboka
aksept
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aksept | aksepten | aksepter | akseptene |
Uttale
aksepˊtOpphav
av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’Betydning og bruk
- godtaking (av tilbud, forslag, tilstand eller lignende)
Eksempel
- gi sin aksept;
- få aksept for forslaget
- påskrift på veksel (1) som binder påskriveren til å betale på forfallsdagen
Eksempel
- nekte aksept
- akseptert veksel (1)