Bokmålsordboka
veksel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veksel | vekselen | veksler | vekslene |
Opphav
fra tysk ‘endring’; i betydningen til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’Betydning og bruk
- gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
Eksempel
- utstede en veksel på en bank;
- innløse en veksel;
- vekselen forfaller i dag
Eksempel
- gi veksel
Eksempel
- fjernstyrt veksel
Faste uttrykk
- trekke/dra veksler påfå hjelp av;
benytte seg av- trekke veksler på andres erfaringer;
- de drar veksler på hverandre