Artikkelside

Bokmålsordboka

kvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kvinnekvinnenkvinnerkvinnene
hunkjønnei/en kvinnekvinna

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon