Bokmålsordboka
seile, segle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å segle | segler | segla | har segla | segl!segle! |
seglet | har seglet | |||
å seile | seiler | seilte | har seilt | seil! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
segla + substantiv | segla + substantiv | den/det segla + substantiv | segla + substantiv | seglende |
seglet + substantiv | seglet + substantiv | den/det seglede + substantiv | seglede + substantiv | |
den/det seglete + substantiv | seglete + substantiv | |||
seilt + substantiv | seilt + substantiv | den/det seilte + substantiv | seilte + substantiv | seilende |
Opphav
norrønt siglaBetydning og bruk
- flyte, drive (med vind og strøm)
Eksempel
- stokken seilte nedover elva
Eksempel
- en ørn seilte høyt oppe i det blå
- i presens partisipp:;bevege seg verdig
Eksempel
- fruen kom seilende inn
Faste uttrykk
- la seile sin egen sjøoverlate til seg selv
- seile i medvindha medgang
- seile inntjene ved fraktinntekt
- handelsflåten seilte inn store penger