Bokmålsordboka
sveve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sveve | svever | sveva | har sveva | svev! |
| svevde | har svevd | |||
| svevet | har svevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sveva + substantiv | sveva + substantiv | den/det sveva + substantiv | sveva + substantiv | svevende |
| svevd + substantiv | svevd + substantiv | den/det svevde + substantiv | svevde + substantiv | |
| svevet + substantiv | svevet + substantiv | den/det svevede + substantiv | svevede + substantiv | |
| den/det svevete + substantiv | svevete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- gli i lufta
Eksempel
- en hauk svevet høyt oppe;
- hopperen svevet nedover mot overgangen
- bevege seg lett
- de dansende svevet forbi
- befinne seg oppe i lufta
Eksempel
- …og Guds ånd svevde over vannene – 1. Mos 1,2;
- ute i horisonten svevet lette sommerskyer;
- sveve fritt i rommet
- befinne seg
Eksempel
- sveve i livsfare;
- sveve mellom liv og død;
- sveve i en villfarelse