Nynorskordboka
skrote
skrota
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrotaå skrote | skrotar | skrota | har skrota | skrot!skrota!skrote! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrota + substantiv | skrota + substantiv | den/det skrota + substantiv | skrota + substantiv | skrotande |
Tyding og bruk
- lage om til skrot;hogge opp
Døme
- skrote ein bil
- slutte å la gjelde
Døme
- skrote ei lov;
- Stortinget skrota reforma