Artikkelside

Bokmålsordboka

skjønne

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skjønneskjønnerskjøntehar skjøntskjønn!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
skjønt + substantivskjønt + substantivden/det skjønte + substantivskjønte + substantivskjønnende

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke skjønne et ord;
    • dette er vanskelig, skjønner du;
    • skjønne at noe er på ferde;
    • skjønne seg på biler

Faste uttrykk

  • skjønne på
    sette tilbørlig pris på, påskjønne
  • skjønne på
    gjøre seg opp en mening om (noe)