Bokmålsordboka
finne 4
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å finne | finner | fant | har funnet | finn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
funnen + substantivfunnet + substantiv | funnet + substantiv | den/det funne + substantiv | funne + substantiv | finnende |
Opphav
norrønt finnaBetydning og bruk
- komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
- finne en skatt;
- finne igjen noe en har mistet;
- finne noen død;
- finne noen hjemme;
- finne veien
Eksempel
- finne formen;
- finne trøst
- komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
- finne ut av noe;
- finne en løsning;
- finne fram til folk;
- finne fram til løsninger
Faste uttrykk
- finne for godtavgjøre etter eget skjønn
- alle gjør som de finner for godt
- finne hverandre
- bli et par
- bli enige;
ha felles syn i en sak
- finne opptenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
- ungene fant på ord som ingen andre forstod;
- Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
- finne påkomme på;
tenke ut;
pønske ut- vi vet aldri hva noen kan finne på
- finne seg igodta (idet en resignerer)
- dette finner jeg meg ikke i
- finne seg selvbli klar over hvem en er og hva en vil
- finne seg til rettetilpasse seg
- de hjelper barna med å finne seg til rette
- finne stedforegå
- hendelsen fant sted tirsdag kveld
- finne utbli klar over
- finne ut hva som er i veien;
- vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
- ikke ha funnet opp kruttetvære dum eller godtroende