Bokmålsordboka
vurdere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vurdere | vurderer | vurderte | har vurdert | vurder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vurdert + substantiv | vurdert + substantiv | den/det vurderte + substantiv | vurderte + substantiv | vurderende |
Opphav
omdannelse av eldre dansk vurde, egentlig etter lavtysk werderen ‘fastsette verdien av noe’Betydning og bruk
bedømme, dømme om
Eksempel
- vurdere en sak på fritt grunnlag;
- vurdere behovet i framtiden;
- jeg vurderer det annerledes;
- bli vurdert i forhold til de andre;
- vurdere en innsats høyt, lavt;
- han ble nødt til å vurdere sin stilling – tenke alvorlig på å gå av