Bokmålsordboka
avvente
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvente | avventer | avventa | har avventa | avvent! |
| avventet | har avventet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avventa + substantiv | avventa + substantiv | den/det avventa + substantiv | avventa + substantiv | avventende |
| avventet + substantiv | avventet + substantiv | den/det avventede + substantiv | avventede + substantiv | |
| den/det avventete + substantiv | avventete + substantiv | |||
Betydning og bruk
vente (2 på;
se an
Eksempel
- avvente situasjonen;
- vi avventer nærmere ordre