Nynorskordboka
treffe
treffa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å treffaå treffe | treffer | trefte | har treft | treff! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
treft + substantiv | treft + substantiv | den/det trefte + substantiv | trefte + substantiv | treffande |
Opphav
av tysk treffen; same opphav som drepeTyding og bruk
- kome i samband med;
Døme
- treffe nokon til lunsj;
- treffe kvarandre i utlandet;
- ho har eg ikkje treft før;
- han er vanskeleg å treffe i kontortida
Døme
- treffe midt i blinken;
- snøballen trefte glasruta;
- soldaten var treft;
- treffe bakken med eit plask
- gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
Døme
- treffe med timinga;
- treffe med investeringane
- vekkje kjensler
Døme
- historia trefte meg hardt;
- kjenne seg treft av kritikken;
- treffe nokon midt i hjartet
- gje ei slåande skildring av noko;jamfør treffande
Døme
- filmen trefte samtida godt;
- kritikken treffer rett
Faste uttrykk
- treffe påmøte nokon tilfeldig;
støyte på- treffe på ein gammal ven på flyplassen
- treffe seghende ved slump
- det trefte seg slik at dei fekk reise i lag