Bokmålsordboka
påpeke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påpeke | påpeker | påpekte | har påpekt | påpek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påpekt + substantiv | påpekt + substantiv | den/det påpekte + substantiv | påpekte + substantiv | påpekende |
Betydning og bruk
peke på, gjøre oppmerksom på, påvise
- som adjektiv i presens partisipp:
- påpekende pronomen – pronomen som viser til en bestemt person eller gjenstand ; jamfør determinativ (1