Avansert søk

186 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tiddet går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tidta det med ro;
    • en times tidca. en time;
    • han avbryter hele tidenstadig vekk;
    • all min tidhele livet;
    • dra, trekke ut tidenforhale noe;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tidenfør det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorgta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tidse forut;
    • være tidenes største(fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tannse tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

  1. flytte fra ett punkt til et annet;
    Eksempel
    • føre varer ut av landet;
    • han ble kidnappet og ført til Tyrkia
  2. vise vei fra ett punkt til et annet;
    gi adgang (til)
    Eksempel
    • stien fører ned til vannet;
    • røret fører til en stor tank;
    • en bratt trapp fører ned i mørket
  3. bringe til en tilstand eller situasjon;
    få til følge, føre med seg;
    resultere i
    Eksempel
    • denne krangelen fører ingen vei;
    • målet er å føre laget til finalen;
    • uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
    • føre en klasse fram til eksamen
  4. påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
    Eksempel
    • han fører godt i både swing og salsa;
    • skjebnen førte dem sammen
  5. Eksempel
    • føre en hær;
    • føre et skip
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjøre
    Eksempel
    • føre forhandlinger;
    • han fører en skitten valgkamp;
    • vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
    • føre en tilbaketrukket tilværelse;
    • føre et dårlig språk
  7. skrive ned systematisk eller fortløpende
    Eksempel
    • bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
    • vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
  8. ha til salgs;
    være utstyrt med
    Eksempel
    • vi fører dessverre ikke denne varen;
    • en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

  • føre an
    stå i spissen (for);
    gå først
    • føre an i kampen for frihet;
    • lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • føre fram
    gi (positivt) resultat;
    lykkes
    • anken førte ikke fram
  • føre med seg
    få som følge, resultat eller konsekvens
    • vervet fører med seg mye ansvar;
    • klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
  • føre opp
    • bygge (en bygning)
      • hytta ble ført opp på rekordtid
    • skrive ned på liste eller lignende
      • bli ført opp på lista over deltakere
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    framgå, framtre
    • du må føre deg med verdighet;
    • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

hard-top

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk , avtakbar kupéoverdel på personbil

Betydning og bruk

  1. hardt tak på bil som det går an å ta av
  2. personbil uten ramme rundt rutene i dørene og uten stolpe mellom dør og siderute

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv og presens går

Betydning og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
    Eksempel
    • gå ærend;
    • gå en tur;
    • gå seg en tur;
    • lære seg å gå;
    • gå til fots;
    • gå på hendene;
    • gå på ski;
    • gå arm i arm;
    • gå i søvne;
    • skal vi ta trikken eller gå?
    • gå en beinvei;
    • gå vekk!
    • gå utenom
  2. brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
    Eksempel
    • gå og vente;
    • gå og drive;
    • gå og tulle;
    • gå i lære;
    • gå på loffen;
    • gå på jakt;
    • gå på frieri;
    • gå dårlig kledd;
    • gå i fjerde klasse;
    • gå i barndommen;
    • gå i sitt tjuende år
  3. pleie å bruke
    Eksempel
    • han går alltid med skjerf
  4. med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
    Eksempel
    • la oss gå!
    • gå på byen;
    • gå ut på byen;
    • gå til ro;
    • gå til sengs;
    • gå til sjøs;
    • gå i teateret;
    • gå på kino;
    • gå i selskap;
    • gå i krigen;
    • gå i graven;
    • gå og bade;
    • gå til side;
    • gå sin vei;
    • gå i land;
    • gå om bord
  5. med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endres
    Eksempel
    • hjulet går rundt;
    • gå som smurt;
    • det gikk så det sprutet;
    • det går fisk i elva;
    • gå for fulle seil
  6. være i bevegelse, i gang, fare;
    sette seg i bevegelse
    Eksempel
    • toget går om fem minutter;
    • gå i gang med;
    • sjøen går høy;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • gå i hi;
    • gå i skyttergravene;
    • gå prestisje i;
    • gå politikk i;
    • gå mote i;
    • vogna går på skinner;
    • gå leia;
    • båten går på England;
    • skipet gikk på en mine;
    • det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
    • avisen går i trykken;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • vasen gikk i gulvet;
    • det gikk et ras;
    • gå av mote;
    • gå løs på noen;
    • gå til angrep på
  7. bli borte;
    Eksempel
    • lyset gikk
  8. bli ødelagt, ryke (4)
    Eksempel
    • pæra er gått;
    • hanken er gått;
    • sikringen er gått;
    • gå sund;
    • gå i stykker;
    • gå til grunne;
    • gå tapt;
    • gå til spille;
    • gå dukken
  9. om tid: li (2
    Eksempel
    • tiden går;
    • dagene går
  10. passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
    forlate, svinne hen
    Eksempel
    • gå opp i røyk;
    • elva går gjennom dalen;
    • veien går i svinger
  11. Eksempel
    • det gikk et uvær over bygda;
    • det går omgangssyke
  12. sirkulere, omsettes
    Eksempel
    • pengene går fort;
    • varene går unna
  13. være i omløp;
    Eksempel
    • det går frasagn om det;
    • sladderen gikk livlig;
    • det går rykter på byen
  14. være mulig, kunne skje, la seg gjøre
    Eksempel
    • alt går!
    • det skal gå
  15. utvikle seg i en viss retning
    Eksempel
    • det gikk til helvete;
    • alt går meg imot;
    • her går alt som vanlig;
    • gå bra til slutt;
    • det gikk bedre enn ventet;
    • det gikk som jeg trodde;
    • det gikk ikke så bra
  16. Eksempel
    • uret går ikke;
    • motoren går ikke
  17. bli ansett som
    Eksempel
    • han går for å være klok;
    • dette går for å være stor kunst;
    • gå for det samme;
    • gå ut på ett;
    • han går under navnet Pelle
  18. Eksempel
    • skjørtet går til knærne;
    • boka går fram til 1900
  19. Eksempel
    • det går 10 l i bøtta;
    • gå tretten på dusinet av
  20. Eksempel
    • ølet går
  21. bli vist, oppført (for tiden)
    Eksempel
    • går det noe interessant på kino?
  22. ha som grunntone
    Eksempel
    • alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

  • den går ikke!
    den historien, forklaringen godtas ikke
  • gå an
    la seg gjøre, være mulig
    • det går godt an å gjere det;
    • det må gå an å ha en åpen og fri debatt
  • gå av med seieren
    vinne
  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
  • gå av
    • bli avfyrt;
      smelle
      • skuddet gikk av
    • dele seg;
      knekke (1, 1)
      • akselen gikk av på midten
    • slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
      trekke seg fra posisjon
      • hun gikk av etter en lang karriere;
      • regjeringen gikk av
  • gå bort
    • bli borte;
      forsvinne
    • besøke andre
    • (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • egenkapitalen gikk fløyten
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bære til
  • gå for vidt
    gå for langt;
    overdrive
  • gå fra hverandre
    skilles
    • de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
  • gå fra konseptene
    miste fatningen
  • gå fra vettet
    miste forstanden;
    bli gal
  • gå fram av
    være tydelig fra (sammenhengen)
  • gå framover
    ha framgang
    • samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
  • gå fram
    gjøre noe på en viss måte
  • gå fra
    slutte å følge eller etterleve
    • gå fra avtale;
    • gå fra standpunktet
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • gå i seg selv
    granske (skyld og lignende hos) seg selv
  • gå i stå
    stoppe opp
  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken
  • gå igjen
  • gå imot
    • gå til angrep på eller forsvare
      • gå imot fienden
    • kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot forslaget
  • gå inn for
    være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
  • gå inn på
    • ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    • samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå inn under
    bli regnet som del av eller tilhørende
    • skoler som gikk inn under privatskoleloven
  • gå inn
    • om avis, blad: slutte å komme ut
    • om tips, spådom: bli oppfylt
  • gå med på
    samtykke i
    • gå med på kompromisser for varig fred
  • gå med
    • bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
      • det gikk med 30 kilo rabarbra
    • (om person) stryke med;
  • gå ned
    • synke
      • båten gikk ned
    • gla
      • sola gikk ned
    • minke
      • mengden gikk ned
  • gå om
    dreie seg om;
    handle om
    • det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
  • gå opp for
    (plutselig) forstå
  • gå opp i opp
    om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
  • gå opp i
    i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
  • gå opp
    • øke
      • prisene gikk opp
    • (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
    • rakne
      • gå opp i sømmene
  • gå over til
    anta; konvertere
  • gå over
    ta slutt, bedre seg
  • gå på
    • sette i gang med
      • gå på med krum hals;
      • gå på med dødsforakt
    • få som resultat
      • landslaget gikk på et kjempetap
    • være avhengig av, bruke
      • gå på stoff;
      • gå på medisin
    • gjelde
      • kritikken går ikke på person, men på sak
  • gå rundt
    • kantre, velte;
      kullseile
    • falle om kull
  • gå sammen
    • ha følge
      • de gikk sammen mot byen
    • passe sammen;
      harmonere
      • fargene går ikke sammen
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til en verken kan komme fram eller tilbake
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå tilbake
    • minke i størrelse eller kvalitet;
      bli mindre eller dårligere
      • partiet gikk tilbake i oppslutning
    • falle tilbake til tidligere tilstand
      • gå tilbake til gamle synder;
      • gå tilbake på løfte;
      • gå tilbake på en avtale
    • vende tilbake til et sted eller en tilstand
      • gå tilbake til huset
  • gå til
    • sette i verk;
      komme i gang med
      • gå til angrep;
      • gå til streik;
      • gå til valg
    • bære til, skje;
      ha seg
      • hvordan det gikk til, kunne han ikke si
  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • gå ut med
    gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
  • gå ut mot
    kritisere (noen) sterkt
  • gå ut over
    virke på, være til ulempe for
  • gå ut på
    dreie seg om
  • hva går det av deg?
    hvordan bærer du deg at?
  • ikke gå an
    • ikke la seg gjøre
    • ikke sømme seg
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la gå
    • ikke hindre;
      gi lov til
      • de lot ham gå
    • det får så være at (noe er slik)
      • la gå, det kunne være artig å prøve
  • noe som går
    sykdom som mange får samtidig
    • det er noe som går
  • noe å gå på
    om tid, midler, krefter: buffer, slakk
  • som en går og står
    slik en i øyeblikket er kledd;
    uforberedt
  • så gikk vi da
    la oss gå

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  3. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen (1)
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen

brakvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært godt resultat i et valg;
jamfør brak (2)
Eksempel
  • partiet ligger an til å gjøre et brakvalg

annus mirabilis

substantiv intetkjønn

Uttale

anˊnus miraˊbilis

Opphav

fra latin ‘miraklenes år’

Betydning og bruk

enestående år
Eksempel
  • et annus mirabilis i vår historie

annus horribilis

substantiv intetkjønn

Uttale

anˊnus horiˊbilis

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

fryktelig år
Eksempel
  • et annus horribilis for regjeringen

anvendbar

adjektiv

Uttale

anˋvendbar

Opphav

av anvende

Betydning og bruk

som kan brukes, som en har (god) nytte av
Eksempel
  • den nye teknologien er anvendbar i mange bransjer

Nynorskordboka 79 oppslagsord

underan

preposisjon

Opphav

kanskje etter tysk untenan, jamfør -an; i bokmål foran

Tyding og bruk

    • underan taket
  1. som adverb:
    • dei bur underani etasjen under

ufatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan fatte eller forstå;
    Døme
    • det er ufatteleg at det går an
  2. Døme
    • ei ufatteleg lykke
    • som adverb:
      • ufatteleg stor, rik

uavlateleg

adjektiv

Opphav

norrønt úaflát(an)ligr av afláta ‘slutte (med)'

Tyding og bruk

uavbroten, stadig, jamn, utan stans
Døme
  • uavlateleg mas;
  • snakke uavlateleg;
  • sjå uavlateleg på klokkasvært ofte

tolerant

adjektiv

Uttale

òg -anˊg(t)

Opphav

fransk eigenleg presens partisipp; av tolerere

Tyding og bruk

  1. i medisin: som toler (mykje)
    Døme
    • vere tolerant overfor visse giftstoff
  2. Døme
    • vere liberal og tolerant;
    • ha eit tolerant syn

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

òg -anˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. i medisin: toleevne
    Døme
    • ha høg, låg toleranse for noko
  2. det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
    Døme
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillate avvik frå ei norm
    Døme
    • gjenga har ein toleranse på ¹⁄₁₀₀₀ mm

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

tilsnakkande

adjektiv

Tyding og bruk

som det går an å snakke til;
ofte i nektande uttrykk:
Døme
  • ho er ikkje tilsnakkande i dag

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmålsjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamenoppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha detdet kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagardet er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasningi fortball, sentre;
    • slå flokesjå floke (1, 5);
    • slå handa avikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystetòg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordetsærl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på trådenringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for degeg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rettstod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskapheilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå myntòg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring omverne (noko(n));
      • slå ein strek overòg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lenssjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsidaer rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungenesette seg fast i;
      • slå seg til roroe seg;
      • slå seg til ro mednøye seg med;
      • slå seg vranggjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bokopne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp augaopne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rotrøte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattarbli kjend;
      • sjukdomen slo inn, utvoks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med hanho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg medgje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bakhesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

utt -anˋ(g)se el. -anˊ(g)se

Opphav

gammalfransk romanz ‘forteljing eller dikt på det romanske folkespråket’

Tyding og bruk

  1. kort, forteljande stemningsdikt
  2. musikk, melodi til romanse (1);
    lyrisk-melodisk instrumentalstykke
  3. romantisk kjærleikseventyr, forelsking