Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

varighet, (målt) tidsrom, stund
Eksempel
- ha god, dårlig, liten tid;
- ta tiden;
- dommeren blåste for full tid;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- tid er penger;
- det tar sin tid – det går ikke så fort;
- gi, ta seg god tid – ta det med ro;
- en times tid – ca. en time;
- han avbryter hele tiden – stadig vekk;
- all min tid – hele livet;
- dra, trekke ut tiden – forhale noe;
- på lang(e) tid(er) – på lenge;
- betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
- i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
tidspunkt, øyeblikk
Eksempel
- tiden er inne;
- alt til sin tid;
- min tid skal komme;
- det var på høy tid at du kom;
- få grå hår før tiden – før det er normalt;
- nattetid, dagtid
tidsalder, epoke
Eksempel
- tidenes morgen;
- fra, siden Adams tid;
- i atten hundre og den tid;
- i svunne tider;
- opp, ned gjennom tidene;
- i min tid som formann;
- når tiden er moden;
- det går mot bedre, lysere tider;
- du slette tid!
- den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
- være forut for sin tid – se forut;
- være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
- glanstid, velmaktstid, dyrtid
om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- tiden faller lang;
- fordrive tiden;
- tidens tann – se tann (1)
tidsregning
Eksempel
- norsk tid;
- sommertid
tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
(være) svært bra
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger
for tiden
nå
før i tiden
tidligere
i sin tid
tidligere, for lenge siden
i tide og utide
støtt
med tid og stunder
før eller senere
med tiden
etter hvert
på ubestemt tid
til så lenge
se tiden an
vente og se
ta tiden til hjelp
la være å forsere
til alle døgnets tider
støtt
til enhver tid
bestandig
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til tider
av og til
vende i tide
snu før det er for sent

Artikkelside

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

flytte fra ett punkt til et annet;
bringe (3, 1), frakte (1), transportere (1)
Eksempel
- føre varer ut av landet;
- han ble kidnappet og ført til Tyrkia
vise vei fra ett punkt til et annet;
gi adgang (til)
Eksempel
- stien fører ned til vannet;
- røret fører til en stor tank;
- en bratt trapp fører ned i mørket
bringe til en tilstand eller situasjon;
få til følge, føre med seg;
resultere i
Eksempel
- denne krangelen fører ingen vei;
- målet er å føre laget til finalen;
- uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
- føre en klasse fram til eksamen
påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
lede (2, 2), drive (3, 5), styre (2, 1)
Eksempel
- han fører godt i både swing og salsa;
- skjebnen førte dem sammen
stå i spissen for;
lede (2, 3), styre (2, 2), kommandere (2)
Eksempel
- føre en hær;
- føre et skip
drive med (over lengre tid);
utføre, gjøre
Eksempel
- føre forhandlinger;
- han fører en skitten valgkamp;
- vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
- føre en tilbaketrukket tilværelse;
- føre et dårlig språk
skrive ned systematisk eller fortløpende
Eksempel
- bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
- vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
ha til salgs;
være utstyrt med
Eksempel
- vi fører dessverre ikke denne varen;
- en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

føre an
stå i spissen (for);
gå først
føre an i kampen for frihet;
lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
føre bak lyset
narre, lure, villede
føre fram
gi (positivt) resultat;
lykkes
anken førte ikke fram
føre med seg
få som følge, resultat eller konsekvens
vervet fører med seg mye ansvar;
klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
føre opp
- bygge (en bygning)
  hytta ble ført opp på rekordtid
- skrive ned på liste eller lignende
  bli ført opp på lista over deltakere
føre seg
te seg, oppføre seg;
framgå, framtre
du må føre deg med verdighet;
han fører seg med selvsikkerhet og autoritet

Artikkelside

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

bratt bergvegg, knaus
håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
Eksempel
- slå i spiker med hammer;
- øksehodet kan brukes til hammer
- - klinkhammer
  - smihammer
  - øksehammer
mekanisk drevet bankeredskap
- - damphammer
i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
jamfør hammerklaver
i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;
jamfør stigbøyle (2) og ambolt (2)

Faste uttrykk

hammer og sigd
kommunistisk symbol
komme under hammeren
bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
Tor med hammeren
i norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

Artikkelside

hard-top

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk , avtakbar kupéoverdel på personbil

Betydning og bruk

hardt tak på bil som det går an å ta av
personbil uten ramme rundt rutene i dørene og uten stolpe mellom dør og siderute

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå ærend;
- gå en tur;
- gå seg en tur;
- lære seg å gå;
- gå til fots;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- gå arm i arm;
- gå i søvne;
- skal vi ta trikken eller gå?
- gå en beinvei;
- gå vekk!
- gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (4)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjere det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
- bli sjøsatt
- finne sted
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
- dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
- slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå bort
- bli borte;
  forsvinne
- besøke andre
- dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
miste forstanden;
bli gal
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske (skyld og lignende hos) seg selv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
- stadig dukke opp
- vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
- gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
- ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
- samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå inn
- om avis, blad: slutte å komme ut
- om tips, spådom: bli oppfylt
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå med
- bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
- (om person) stryke med;
  dø
gå ned
- synke
  båten gikk ned
- gla
  sola gikk ned
- minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp
- øke
  prisene gikk opp
- (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
- rakne
  gå opp i sømmene
gå over til
anta; konvertere
gå over
ta slutt, bedre seg
gå på
- sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
- få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
- være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
- gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
- kantre, velte;
  kullseile
- falle om kull
gå sammen
- ha følge
  de gikk sammen mot byen
- passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå tilbake
- minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
- falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
- vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå til
- sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
- bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
- ikke la seg gjøre
- ikke sømme seg
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
- om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
- ok, som du vil!
la gå
- ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
- det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

djevelen;
fanden (1, fan (2
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
- hva faen skal det bety?
- hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
Eksempel
- faen spare!
- faen ta deg!
- det går faen ta meg ikke an;
- han dukker faen steike meg opp;
- nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
- en fattig faen;
- en sleip faen

Faste uttrykk

det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen i
ikke bry seg om;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen (1)
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft;
intenst
sjalu som faen;
løpe som faen;
vi jobber som bare faen

Artikkelside

brakvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært godt resultat i et valg;

jamfør brak (2)

Eksempel

partiet ligger an til å gjøre et brakvalg

Artikkelside

annus mirabilis

substantiv intetkjønn

Uttale

anˊnus miraˊbilis

Opphav

fra latin ‘miraklenes år’

Betydning og bruk

enestående år

Eksempel

et annus mirabilis i vår historie

Artikkelside

annus horribilis

substantiv intetkjønn

Uttale

anˊnus horiˊbilis

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

fryktelig år

Eksempel

et annus horribilis for regjeringen

Artikkelside

anvendbar

adjektiv

Uttale

anˋvendbar

Opphav

av anvende

Betydning og bruk

som kan brukes, som en har (god) nytte av

Eksempel

den nye teknologien er anvendbar i mange bransjer

Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

underan

preposisjon

Opphav

kanskje etter tysk untenan, jamfør -an; i bokmål foran

Tyding og bruk

under (2
- underan taket
som adverb:
- dei bur underan – i etasjen under

Artikkelside

ufatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kan fatte eller forstå;
utruleg
Døme
- det er ufatteleg at det går an
overhendig, uendeleg
Døme
- ei ufatteleg lykke
- som adverb:
  ufatteleg stor, rik

Artikkelside

uavlateleg

adjektiv

Opphav

norrønt úaflát(an)ligr av afláta ‘slutte (med)'

Tyding og bruk

uavbroten, stadig, jamn, utan stans

Døme

uavlateleg mas;
snakke uavlateleg;
sjå uavlateleg på klokka – svært ofte

Artikkelside

tolerant

adjektiv

Uttale

òg -anˊg(t)

Opphav

fransk eigenleg presens partisipp; av tolerere

Tyding og bruk

i medisin: som toler (mykje)
Døme
- vere tolerant overfor visse giftstoff
som viser toleranse (2);
tolsam, romsleg
Døme
- vere liberal og tolerant;
- ha eit tolerant syn

Artikkelside

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

òg -anˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

i medisin: toleevne
Døme
- ha høg, låg toleranse for noko
det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
tolsemd (2)
Døme
- vise toleranse i livssynsspørsmål
tillate avvik frå ei norm
Døme
- gjenga har ein toleranse på ¹⁄₁₀₀₀ mm

Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (

Tyding og bruk

sak, målemne;
problem, spørsmål;
tilhøve
Døme
- i mange, somme, visse ting;
- eg må snakke med deg om ein ting
- noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
  ho kan sine ting;
  setje tinga på plass – få orden, klare opp;
  alle gode ting er tre – tredje gongen vil det lykkast;
  det er tingen! – løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst;
gjenstand, emne (1
Døme
- gje barna ting i staden for omsorg;
- berre ein daud ting;
- ha vakre ting rundt seg
i jus: fast eigedom og lausøyre
i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning, handling;
hending
Døme
- utføre store ting;
- dei venta seg store ting av han;
- oppleve fæle ting;
- det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
Døme
- det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
- på mange ting var det lett å merke at noko var gale
- noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
  sei meg ein ting: Kvar var du i går?
- einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
  det var mange ting å gle seg over i framføringa
- utveg, alternativ (1
  her er berre to ting å velje mellom
- årsak, grunn (1
  han blir rasande for den minste ting
- brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
  jordiske ting
- brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
  dette var da ein sørgjeleg ting!
- brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
  det var store ting som han tok på veg
- med attributivt pronomen:
  alle ting – allting;
  ingen ting – ingenting

Faste uttrykk

ikkje den ting
ikkje noko
tingen i seg sjølv
(etter tysk das Ding an sich (Kant))

Artikkelside

tilsnakkande

adjektiv

Tyding og bruk

som det går an å snakke til;

ofte i nektande uttrykk:

Døme

ho er ikkje tilsnakkande i dag

Artikkelside

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (

Tyding og bruk

spørjande setning eller ytring
Døme
- stille nokon eit spørsmål;
- kome med eit spørsmål;
- rette eit spørsmål til nokon;
- eit nærgåande spørsmål;
- retorisk spørsmål – sjå retorisk;
- kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen – oppgåver i spørsmålsform
- førespurnad
  det har vore spørsmål etter deg
sak som er oppe til drøfting;
problem, vanske (1
Døme
- stridsspørsmål;
- eit brennande spørsmål;
- utanrikspolitiske spørsmål;
- det var aldri spørsmål om noko anna;
- spørsmålet er om vi vil ha det – det kjem an på om;
- der er berre spørsmål om dagar – det er berre snakk om dagar
- noko som er uvisst
  det er eit anna spørsmål;
  om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

det store spørsmålet
det avgjerande punktet

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
Døme
- han slo meg;
- ho slo guten på kinnet med flathanda;
- slå neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå nokon helselaus;
- slå ei pasning – i fortball, sentre;
- slå floke – sjå floke (1, 5);
- slå handa av – ikkje hjelpe lenger;
- slå seg på brystet – òg: skryte;
- slå av ei framtann;
- slå i ein spikar;
- slå i bordet – særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
- slå på harpe, tromme;
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
- slå med vengene;
- slå opp ein gammal skade;
- slå på tråden – ringje;
- slå til nokon;
- auka kostnader slår ut i høgare prisar
- dunke, støyte
  slå hovudet mot veggen
- hogge av, skjere
  slå gras
- i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
  slå takta
- i leik:
  slå ball
banke (2, pulsere
Døme
- kjenne kor hjartet slår;
- hjartet mitt slår for deg – eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
- slå fienden;
- slå åtaket attende;
- slå ein i samløp
- tvinge (2
  slå fienden på flukt;
  slå under seg store landvidder
råke (2
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- det slo meg at dette var rett – stod med eitt klart
- rive med, gjere verknad
  ein film som slår
- i presens partisipp:
  ein slåande likskap – heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
- tora slår;
- klokka slår;
- vindauget stod og slo;
- flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
- slå ein sirkel;
- slå ein tunnel;
- slå eld;
- slå alarm
- prege
  slå mynt – òg: tene pengar
- gjere
  slå stiften;
  muren slo sprekker;
  slå ring om – verne (noko(n));
  slå ein strek over – òg: rekne som gløymd;
  slå krull på halen
binde, leggje
Døme
- slå eit tau rundt noko(n);
- slå papir rundt noko;
- slå armane rundt halsen på ein
- knyte (1
  slå ein knute;
  slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå lens – sjå lens (2, 1);
- slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
Døme
- slå auga ned
- refleksivt: vri (2
  døra har slått seg
- gje
  slå seg i lag med;
  muren har slått seg på innsida – er rimet el. råsken;
  sjukdomen slo seg på lungene – sette seg fast i;
  slå seg til ro – roe seg;
  slå seg til ro med – nøye seg med;
  slå seg vrang – gjere seg vanskeleg, bli umogleg;
  slå att, opp døra;
  slå av, på lyset;
  slå etter, opp noko i ei bok – opne for å sjå etter;
  slå opp, saman boka;
  slå opp auga – opne auga
- gje snøgt utslag
  visaren slo ut
sprenge, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen;
- slå rot – røte seg; finne seg til rette
- loge (2
  flammene slo i vêret;
  slå igjennom som forfattar – bli kjend;
  sjukdomen slo inn, ut – voks innetter, utetter i kroppen;
  ei rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned
- ruse, strøyme fram
  bårene slo over båten
fortelje, melde (3
Døme
- slå ei plate, skrøne;
- slå nokon konkurs;
- slå av ein prat;
- ho slo opp med han – ho heva trulovinga med han
gå (1
Døme
- slå eit slag over golvet;
- refl: slå seg med – gje seg med
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
refleksivt i faste uttrykk
med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja;
gripe (hardt) inn;
bere til;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover;
òg: vinne over
slå ut med armane;
slå ut ei rute, ei tann;
slå ut konkurrenten frå tevlinga

Artikkelside

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

utt -anˋ(g)se el. -anˊ(g)se

Opphav

gammalfransk romanz ‘forteljing eller dikt på det romanske folkespråket’

Tyding og bruk

kort, forteljande stemningsdikt
musikk, melodi til romanse (1);
lyrisk-melodisk instrumentalstykke
romantisk kjærleikseventyr, forelsking

Artikkelside

Side 5 av 11

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

føre 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hammer, hammar

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

hard-top

Opphav

Betydning og bruk

gå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

faen 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

brakvalg

Betydning og bruk

Eksempel

annus mirabilis

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

annus horribilis

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

anvendbar

Uttale

føre 4

faen 1

ting 1

slå 2