Nynorskordboka
problem
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit problem | problemet | problem | problema |
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’Tyding og bruk
vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
- løyse eit problem;
- ha psykiske problem;
- dei har store problem med å få endane til å møtast