Artikkelside

Bokmålsordboka

spøke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å spøke	spøker	spøkte	har spøkt	spøk!

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
spøkt + substantiv	spøkt + substantiv	den/det spøkte + substantiv	spøkte + substantiv	spøkende

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

opptre som spøkelse, gå igjen
Eksempel
- det skulle spøke der i huset;
- den døde spøker der om nettene
- være til stede, dukke opp
  noe spøker i tankene
- se stygt ut
  det begynner å spøke for kornhøsten i år
skjemte, fjase
Eksempel
- de spøkte og lo;
- ikke være (til) å spøke med – ikke være god å komme ut for