Bokmålsordboka
skrømte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrømte | skrømter | skrømta | har skrømta | skrømt! |
| skrømtet | har skrømtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrømta + substantiv | skrømta + substantiv | den/det skrømta + substantiv | skrømta + substantiv | skrømtende |
| skrømtet + substantiv | skrømtet + substantiv | den/det skrømtede + substantiv | skrømtede + substantiv | |
| den/det skrømtete + substantiv | skrømtete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt skrum ‘skravl, skryt’Betydning og bruk
gå igjen;