Nynorskordboka
vri 2, vride
vrida
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vri | vrir | vrei | har vride | vri! |
| vridde | har vridd | |||
| har vridt | ||||
| å vridaå vride | vrid | vreid | har vride | vrid! |
| vrider | vridde | har vridd | ||
| har vridt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vriden + substantiv | vride + substantiv | den/det vridne + substantiv | vridne + substantiv | vridande |
| vridd + substantiv | vridd + substantiv | den/det vridde + substantiv | vridde + substantiv | |
| vridt + substantiv | ||||
| vriden + substantiv | vride + substantiv | den/det vridne + substantiv | vridne + substantiv | |
| vridd + substantiv | vridd + substantiv | den/det vridde + substantiv | vridde + substantiv | |
| vridt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt ríðaTyding og bruk
- snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
Døme
- vri nøkkelen om i låsen;
- eg har vride graset av gulrota;
- ho vrei på hovudet;
- han vrei kneet ut av ledd;
- vri hendene i hjelpeløyse;
- vri opp dei våte kleda
- brukt som adjektiv:
- krokete og vridne bjørker
- føre noko i ei ny retning
Døme
- vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
- gje ein forvridd framstilling av noko
Døme
- vri det til slik at hine fekk skulda;
- vri og vrengje på alt som blir sagt
- i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);jamfør vriåttar
Døme
- han vrei til kløver
Faste uttrykk
- vri seg
- snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
- vri seg i smerte;
- eg låg og vrei meg utan å få sove;
- han sit og vrir seg på stolen
- freiste hardt å kome unna
- vri seg unna alle tillitsverv