Bokmålsordboka
hammer, hammar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hammar | hammaren | hamrer | hamrene |
| en hammer | hammeren | hammere | hammerne |
| hamrehamrer | hamrene | ||
Opphav
norrønt hamarr ‘stein’Betydning og bruk
- bratt bergvegg, knaus
- håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
Eksempel
- slå i spiker med hammer;
- øksehodet kan brukes til hammer
- som etterledd i ord som
- klinkhammer
- smihammer
- øksehammer
- mekanisk drevet bankeredskap
- som etterledd i ord som
- damphammer
- i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;jamfør hammerklaver
- i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;jamfør stigbøyle (2) og ambolt (2)
Faste uttrykk
- hammer og sigdkommunistisk symbol
- komme under hammerenbli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
- Tor med hammereni norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
- det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna