Bokmålsordboka
klaver
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klaver | klaveret | klaverklaverer | klaveraklaverene |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra latin , nydanning av clavis ‘tangent’, opprinnelig ‘nøkkel’Betydning og bruk
felles betegnelse for strengeinstrument med klaviatur, særlig om piano (1, 1) eller flygel (2
Faste uttrykk
- trampe i klaveretdumme seg ut, være taktløs