Bokmålsordboka
transportere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transportere | transporterer | transporterte | har transportert | transporter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| transportert + substantiv | transportert + substantiv | den/det transporterte + substantiv | transporterte + substantiv | transporterende |
Opphav
fra latin, av trans- og portare ‘bære, bringe’Betydning og bruk
- sende noe (last, varer) fra ett sted til et annet;
Eksempel
- godset ble transportert med jernbane
- overdra fordring, verdipapir eller lignende
- overføre (1) en sum fra én regnskapsside til den neste