Bokmålsordboka
versere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å versere | verserer | verserte | har versert | verser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| versert + substantiv | versert + substantiv | den/det verserte + substantiv | verserte + substantiv | verserende |
Opphav
latin versari ‘vende seg’, av vertere ‘vende’Betydning og bruk
- være i omløp
Eksempel
- det verserer mange historier om ham;
- det verserer så mange rykter
- i jus:
Eksempel
- saken verserer i retten – er oppe til behandling