Artikkelside

Bokmålsordboka

knekke 1

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å knekke	knekker	knakk	har knekket	knekk!
			har knekket
			har knekt

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
knekket + substantiv	knekket + substantiv	den/det knekkede + substantiv	knekkede + substantiv	knekkende
knekket + substantiv	knekket + substantiv	den/det knekkete + substantiv	knekkete + substantiv
knekt + substantiv	knekt + substantiv	den/det knekte + substantiv	knekte + substantiv

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

brekke med smell;
gå tvers av
Eksempel
- planken knakk i to;
- biter av breen knekker av;
- det knakk i isen
slå bøy eller vinkel på seg
Eksempel
- knekke i knærne

Faste uttrykk

knekke sammen
bryte eller falle sammen
knekke sammen i gråt;
hun knakk sammen av latter