Bokmålsordboka
knake
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knake | knaker | knaka | har knaka | knak! |
| knaket | har knaket | |||
| knakte | har knakt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knaka + substantiv | knaka + substantiv | den/det knaka + substantiv | knaka + substantiv | knakende |
| knaket + substantiv | knaket + substantiv | den/det knakede + substantiv | knakede + substantiv | |
| den/det knakete + substantiv | knakete + substantiv | |||
| knakt + substantiv | knakt + substantiv | den/det knakte + substantiv | knakte + substantiv | |
Opphav
trolig lydordBetydning og bruk
- gi brakende eller knasende lyd;
Eksempel
- isen knaker under henne;
- trappa knaket under tyngden;
- det knaket i stive ledd
- i overført betydning: vise tegn på at noe kan ta slutt eller bli ødelagt
Eksempel
- forholdet til ektemannen knaker
- i overført betydning: vise styrke og framgang
Eksempel
- bedriften vokser så det knaker
Faste uttrykk
- knake i sammenføyningene
- være nær ved å falle fra hverandre
- stativet knaket i sammenføyningene
- være nær ved å ta slutt
- ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene
- tenke så det knakertenke grundig
- her tenkes det så det knaker