Bokmålsordboka
knirke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knirke | knirker | knirka | har knirka | knirk! |
| knirket | har knirket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knirka + substantiv | knirka + substantiv | den/det knirka + substantiv | knirka + substantiv | knirkende |
| knirket + substantiv | knirket + substantiv | den/det knirkede + substantiv | knirkede + substantiv | |
| den/det knirkete + substantiv | knirkete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
Eksempel
- hengslene knirket;
- gulvplankene knirket;
- det knirket i snøen under skoene
- i overført betydning: fungere dårlig
Eksempel
- samarbeidet knirket