Artikkelside

Nynorskordboka

tilhøve

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tilhøvetilhøvettilhøvetilhøva

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arbeidstilhøve;
    • klimatilhøve;
    • sakstilhøve;
    • samfunnstilhøve;
    • vêrtilhøve;
    • vokstertilhøve;
    • tilpasse seg nye tilhøve;
    • tilhøva i u-landa;
    • leggje tilhøva til rettes
  2. høve, forhold (mellom to eller fleire individ, ting, omgrep);
    Døme
    • makttilhøve;
    • venskapstilhøve;
    • årsakstilhøve;
    • tilhøvet mellom partane, venene;
    • ha eit godt, dårleg tilhøve til nokon;
    • tilhøvet mellom kyrkja og staten