Bokmålsordboka
konjunktiv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konjunktiv | konjunktiven | konjunktiver | konjunktivene |
Opphav
av latin (modus) conjunctivus ‘forbindende (måte)’, av conjungere ‘forbinde’Betydning og bruk
- verbalkategori som uttrykker noe tenkt, ønskelig, mulig eller uvirkelig
- verb som er bøyd i konjunktiv (1)
Eksempel
- ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv