Nynorskordboka
banke 2
banka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bankaå banke | bankar | banka | har banka | bank!banka!banke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| banka + substantiv | banka + substantiv | den/det banka + substantiv | banka + substantiv | bankande |
Opphav
lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’Tyding og bruk
- gje bank (3, 2), jule (2;
Døme
- bli banka opp;
- dei banka han skikkeleg
- i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
Døme
- banke kunnskap inn i elevane
Faste uttrykk
- bank i bordet(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
- alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
- eg skulle banka i bordet då eg sa det
- banke på
- kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
- dei opna da eg banka på
- i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
- nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
- store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid