Artikkelside

Bokmålsordboka

djevel

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en djevel	djevelen	djevler	djevlene

Opphav

norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’

Betydning og bruk

personifikasjonen av det onde;
i bestemt form entall: Guds motstander, Satan;
jamfør jævel
Eksempel
- forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
brukt i banning
Eksempel
- djevelen ta deg!
ond ånd, demon
Eksempel
- de ville drive ut djevlene fra den besatte
ondt eller listig menneske
Eksempel
- han er en djevel
stakkar
Eksempel
- en fattig djevel

Faste uttrykk

djevelens advokat
person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
gå/fare en djevel i
få en plutselig slem eller ond innskytelse;
få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn;
det for en djevel i laget i andre omgang