Bokmålsordboka
demon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en demon | demonen | demoner | demonene |
Opphav
fra gresk ‘gud, ånd’Betydning og bruk
- ond ånd;
Eksempel
- drive ut demoner;
- monstre og demoner;
- høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
- (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
Eksempel
- demonene i hodet;
- vi har alle våre demoner;
- konfrontere demonene sine
- lavere guddom;ånd
Eksempel
- en overmenneskelig demon som er verken god eller ond