Bokmålsordboka
tempus
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tempus | tempuset | tempora | temporaene |
| tempus | tempusatempusene | ||
Opphav
latin ‘tid’Betydning og bruk
i språkvitenskap: kategori, oftest knyttet til verbet, som uttrykker hvordan verbalhandlingen står i forhold til ytringsøyeblikket;
grammatisk tid