Nynorskordboka
uavlateleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uavlateleg | uavlateleg | uavlatelege | uavlatelege |
Opphav
norrønt úaflát(an)ligr, av afláta ‘slutte (med)'Tyding og bruk
uavbroten, stadig, jamn, utan stans;
Døme
- uavlateleg mas
- brukt som adverb:
- sjå uavlateleg på klokka;
- snakke uavlateleg