Artikkelside

Nynorskordboka

tvinge 2

tvinga

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tvingaå tvingetvingartvingahar tvingatving!tvinga!tvinge!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tvinga + substantivtvinga + substantivden/det tvinga + substantivtvinga + substantivtvingande

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. bruke tvang på, påverke med maktmiddel, presse, drive, nøyde
    • tvinge inn ein bleig;
    • tvinge saman greinene;
    • tvinge ein til å tilstå;
    • tvinge under seg eit land;
    • tvinge til seg store føremoner;
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • tvinge fram ein smil;
    • tvinge maten i seg;
    • boka tvingar ein til å tenkje etter
  2. refleksivt:
    • tvinge seg gjennom sperringa;
    • reforma vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le
  3. i perfektum partisipp (jf tvungen):
    • bli tvinga til å gå av
  4. i presens partisipp: presserande, viktig
    • tvingande grunnar;
    • tvingande nødvendigabsolutt

Faste uttrykk

  • tvinge seg
    òg: tøyme seg