Nynorskordboka
trengje, trenge 2
trengja, trenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trengaå trenge | trenger | trengde | har trengt | treng! |
| å trengjaå trengje | trengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trengd + substantiv | trengt + substantiv | den/det trengde + substantiv | trengde + substantiv | trengande |
| trengjande | ||||
Opphav
norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1Tyding og bruk
- presse, trykke
Døme
- trengje på for å kome fram;
- trengje seg saman kring nokon;
- ho trengjer seg fram;
- dei har trengd seg inn;
- folk trengde seg ut gjennom døra
- i overført tyding: streve med å kome fram til noko
Døme
- ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka
Faste uttrykk
- trengje gjennombli høyrd;
få merksemd- han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
- eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
- trengje seg innpå nokonvere innpåsliten
- han ville ikkje trengje seg innpå henne
- trengje unnadrive unna;
konkurrere ut- engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda