Nynorskordboka
presse 2
pressa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pressaå presse | pressar | pressa | har pressa | press!pressa!presse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pressa + substantiv | pressa + substantiv | den/det pressa + substantiv | pressa + substantiv | pressande |
Opphav
gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’Tyding og bruk
- leggje trykk på;trykkje, klemme
Døme
- presse safta av ein appelsin
- bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
Døme
- presse planter;
- han pressar buksene sine
- tvinge, drive
Døme
- han vart pressa til å gjere det;
- presse seg inn på bussen;
- bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
- presse motparten over på defensiven;
- heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
- presse prisane ned
- brukt som adjektiv:
- kjenne seg pressa;
- vere i ein pressa situasjon
- utnytte for sterkt;prøve å tvinge
Døme
- presse motoren
- tvinge til seg noko
Døme
- presse pengar av nokon
Faste uttrykk
- presse gjennomfå gjennomført trass motstand
- presse gjennom eit framlegg
- presse pådrive opp farta eller intensiteten
- problema pressar på
- presse sitronenfå mest mogleg ut av noko